Hva betyr «cue» i studio, og hvorfor må alle bruke det likt?

Ordet cue brukes overalt i studio, og det forvirrer nybegynnere fordi det høres ut som en vag oppfordring. Det er det ikke. En cue er et avtalt signal om at noe skal skje akkurat nå, og at den som får signalet har ansvar for å gjøre det. Når regissøren sier «cue programleder», skal programlederen begynne å snakke, ikke tenke over om det passer seg.

Poenget er at signalet flytter ansvaret for tidspunktet bort fra den som utfører. Programlederen trenger ikke å gjette når det er riktig å åpne. Hun kan konsentrere seg om innholdet fordi noen andre har oversikt over klokken, lyden og bildet. Det gir ro, og ro hørtes på lufta, selv i en øvelse uten publikum.

Derfor øver vi på cuer som en egen ferdighet i kurset. Det handler ikke om å lære ordene utenat, men om å reagere uten forsinkelse og uten å legge til egne tolkninger.

• Cue betyr gjør det nå, ikke gjør det snart
• Den som gir cuen eier tidspunktet
• Den som får cuen eier utførelsen

I praksis kommer en cue sjelden alene. Først kommer «stand by», som betyr at du skal være klar, og at cuen følger om kort tid. Det er en forvarsel som gir kroppen tid til å skifte fra venting til handling. En gjest som vet at hun snart blir spurt, tar pusten og samler tankene, i stedet for å bli overrumplet.

Rekkefølgen er alltid den samme: stand by, så cue. Hvis regien hopper over forvarselen, blir gulvet usikkert, og usikkerhet viser seg som nøling i de første sekundene. I øvelsene våre lar vi deltakerne bytte roller, slik at de selv kjenner forskjellen på å få en beskjed i siste liten og å få den med god margin.

Et godt vaner er å gjenta beskjeden kort tilbake, for eksempel «klar», slik at regien vet at den er mottatt.

Regien snakker med teknikere og fotografer over intercom, men programleder og gjester hører ikke alltid det som sies. Derfor finnes det en annen kjede: en person på gulvet, ofte kalt gulvleder, viderefører cuen med hånden. En løftet hånd betyr stand by, en nedadgående bevegelse mot programlederen betyr cue.

Tanken er at ett signal skal være entydig uansett kanal. Hører du det i øret eller ser det i øyekroken, skal betydningen være identisk. Det kommer ikke av seg selv, så en studiogruppe bør avtale signalene før opptak og skrive dem ned. Mange feil i øvingsopptak skyldes ikke dårlig ordstyring, men at to personer trodde en bevegelse betydde ulike ting.

Vi anbefaler at hver deltaker får et lite kort med signalene, slik at ingen må spørre midt i et opptak.

• Intercom for regi, kamera og lyd
• Håndsignaler for gulv og programleder
• Ett felles kort med alle avtalte signaler

I en rundown står tiden på to måter, og begge må forstås riktig. Planlagt lengde sier hvor lenge en del skal vare, mens «back time» eller resttid sier hvor mye som gjenstår. Når gulvlederen viser to fingre og sier «to minutter», mener hun to minutter igjen, ikke to minutter brukt.

Så kommer avvikene. Er programmet to minutter foran planen, kalles det gjerne minus to. Er det to minutter etter, er det pluss to. Programlederen trenger ikke tolke tallene, bare vite om hun skal bremse, fylle eller korte ned. Slike avvik er normale og skal behandles som vanlig informasjon, ikke som alarmer.

I paneløvelsene våre lar vi tidtakeren gi ett avvik om gangen, slik at deltakerne venner seg til å justere uten å miste tråden i samtalen.

Du trenger ikke et fullt utstyrt studio for å lære dette. Tre personer rundt et bord er nok: en som leder samtalen, en som er regi og en som er gulvleder. Regien holder rundownen og klokken, gulvlederen viser signalene, og programlederen leder en kort samtale om et nøytralt tema, for eksempel hvordan man planlegger en studietur.

Kjør fem minutter, bytt roller og kjør igjen. Legg merke til hvor ofte du nøler før du handler på et signal, og hvor ofte regien gir beskjeder som kan tolkes på to måter. Skriv ned hver uklarhet og rett opp formuleringen i neste runde.

Det viktigste er repetisjon. Et signalspråk sitter først når det kommer uten tenking, og det oppnås bare ved å bruke det mange ganger i trygge omgivelser.

• Tre roller: programleder, regi, gulvleder
• Fem minutter per runde, deretter rollebytte
• Noter alle uklare beskjeder og omformuler dem

Den vanligste feilen er å tro at signaler er et tegn på mistillit til programlederen. Det er motsatt: signalene frigjør henne fra å styre klokken. Den andre feilen er å gi for mange beskjeder samtidig. Regien som snakker uavbrutt i øret til programlederen, skaper støy, ikke trygghet.

En tredje feil er å bruke private ord. «Kjør på» kan bety fortsett, start eller skynd deg, avhengig av hvem som sier det. Hold deg til de samme få ordene hver gang, og la alle i gruppen godkjenne listen på forhånd.

Til slutt: ikke glem gjesten. Hun har ikke vært med på avtalene, så noen må fortelle henne hva hun kan komme til å se og høre. Det tar under ett minutt og sparer mye usikkerhet.