Sjekkliste for ordstyrere før du bestemmer deg for øvelsesopplegget

Mange som begynner å øve på ordstyring, starter med å gjøre det de tror programlederen gjør: smile, stille spørsmål og se trygg ut. Det er en rimelig start, men den hjelper lite hvis du ikke vet hva du faktisk skal trene på. Derfor bruker jeg en enkel sjekkliste før jeg anbefaler et opplegg til noen som vil lære ordstyrerteknikk.

Listen er ikke en test du kan stryke på. Den er ment som støtte for et valg: hvilke deler av ordstyringen trenger du mest tid på, og hvordan vil du øve? Går du gjennom punktene i ro og mak, ser du fort hvor du står, og hva som er smart å ta først.

Jeg underviser selv i regi og kamera, men møter ordstyring hver gang vi kjører en paneløvelse i studio. Det er der det blir tydelig hvem som har tenkt gjennom åpningen, og hvem som improviserer seg gjennom de første to minuttene.

Ta deg tid til hvert punkt under, og skriv gjerne ned et kort svar til deg selv.

• Hva vil jeg bli bedre på: åpning, oppfølging eller avbrytelser?
• Hvor mye tid kan jeg sette av hver uke?
• Har jeg noen å øve sammen med?

Åpningen setter rammen for hele samtalen. Du presenterer temaet, introduserer gjestene og forteller kort hva som skal skje. Sjekk om du klarer å si åpningen høyt på under et minutt uten å lese. Hvis du må se ned på arket for hvert navn, er det et tegn på at du bør øve mer på akkurat dette.

En god åpning har tre elementer: en kort setning om temaet, en presentasjon som gir hver gjest like mye plass, og et første spørsmål som er enkelt å svare på. Det første spørsmålet skal ikke være det vanskeligste. Det skal få gjesten i gang og gi deg tid til å lytte.

Ta opp åpningen på mobilen og hør på den dagen etter. Du vil høre om tempoet er for fort, om du hopper over en gjest, eller om du fyller på med ord som ikke trengs. Det er en billig og effektiv måte å teste seg selv på før du bestemmer deg for hvor mye åpningen skal fylle i opplegget ditt.

• Åpningen sies på under ett minutt
• Alle gjester presenteres med samme tyngde
• Første spørsmål er lett å svare på

Det vanligste problemet jeg ser hos nybegynnere, er at de har lest ferdig neste spørsmål mens gjesten fortsatt snakker. Da faller oppfølgingen bort, og samtalen blir en rekke separate svar i stedet for en samtale. Spør deg selv ærlig: hører jeg etter, eller venter jeg på min tur?

Et oppfølgingsspørsmål bygger på noe gjesten nettopp har sagt. Det kan være så enkelt som «Hva mener du med det?» eller «Kan du gi et eksempel?». Slike spørsmål krever ingen forberedelse, bare oppmerksomhet. Men oppmerksomhet er nettopp det som er vanskelig når du også skal passe tid, kamera og neste gjest.

Når du velger øvelsesopplegg, se etter ett som gir deg mange repetisjoner på å følge opp. Ti korte runder med oppfølging lærer deg mer enn én lang samtale der du stort sett følger manus. Det er repetisjonene som flytter vanene dine.

• Kan jeg gjengi det siste gjesten sa?
• Har jeg et par nøytrale oppfølgingsspørsmål klare?

Å avbryte er en del av jobben, men det er lett å gjøre det klumsete. Du må kunne stoppe en gjest som snakker for lenge, uten at det virker som en irettesettelse. Sjekk om du har en håndfull formuleringer du kan bruke, og om du vet forskjellen på å bryte inn og å bryte av.

Når to gjester snakker i munnen på hverandre, er målet å gi ordet tilbake til den som ble avbrutt. Det sier noe om hvem du beskytter, og det er her rettferdigheten ligger. Øv på å bruke navn, en rolig stemme og en liten pause før du tar ordet.

Et godt øvelsesopplegg lar deg møte avbrytelser i trygge former. Be en medstudent spille en gjest som prater for lenge, og en annen som hele tiden sier seg uenig. Da får du kjenne på situasjonen uten at det koster noe. Det er mye lettere å handle rolig når du har gjort det før.

• Har jeg tre ulike måter å stoppe en gjest på?
• Gir jeg ordet tilbake til den som ble avbrutt?
• Bruker jeg navn og rolig tone?

Rettferdighet handler ikke om å dele taletiden likt på sekundet. Det handler om at alle gjester opplever at de får si det de kom for å si. Sjekk hvordan du holder oversikt: noterer du hvem som har snakket mest, eller stoler du på magefølelsen?

Mange ordstyrere havner i en felle der de snakker mest med den gjesten som er lettest å snakke med. Det er menneskelig, men det gir en skjev samtale. En enkel løsning er å ha navnene på et ark foran deg og sette en strek hver gang noen har hatt ordet. Det tar ti sekunder å lage og hjelper mye.

Når du velger opplegg, spør om det gir deg tilbakemelding på fordelingen. I våre paneløvelser får deltakerne skriftlig respons på akkurat dette. Det er ofte første gang noen ser tallene sine, og de blir overrasket over hvor skjevt det kan bli uten at man merker det.

• Har jeg et system for å følge med på taletid?
• Får de stille gjestene plass?

Når du har gått gjennom punktene over, står du igjen med tre praktiske spørsmål. Hvor mye tid har du? Hvem kan du øve med? Og hvordan får du tilbakemelding? Uten svar på disse tre blir selv det beste opplegget bare en god intensjon.

Tid er ofte det som avgjør. To korte økter i uken gir bedre fremgang enn én lang økt hver måned, fordi vanene dine trenger gjentakelse. Finn en rytme du faktisk kan holde, og velg opplegget etter den.

Tilbakemelding er det mange hopper over. Å se seg selv på opptak er nyttig, men en annen persons blikk fanger ting du ikke ser. Skriftlig respons på ordstyringen gir deg noe å komme tilbake til og sammenligne med neste gang. Velg et opplegg som gir deg dette, og vær ærlig om hvor du står når du begynner.

• Realistisk tid per uke
• En øvingspartner eller et lite panel
• Skriftlig tilbakemelding du kan se tilbake på