Åpningen som tar for mye plass
Den vanligste feilen jeg ser hos nye ordstyrere, er en åpning som drar ut. Man vil gi seerne bakgrunn, presentere temaet grundig og hilse pent på alle, og etter to minutter har ingen på panelet sagt et ord. Publikum venter på samtalen, ikke på innledningen.
I øvelsene våre ber jeg deltakerne skrive åpningen ned og lese den høyt med tidtaker. Mange blir overrasket over hvor lang den faktisk er. Målet er en åpning som sier hva samtalen handler om, hvem som sitter i panelet og hvorfor akkurat dette spørsmålet er verdt å stille.
Prøv å holde åpningen til noen få setninger og gå raskt over til det første spørsmålet. Har du lagt et godt spørsmål først, trenger du ikke forklare mye. Gjesten svarer, og samtalen er i gang uten at du har brukt opp oppmerksomheten på deg selv.
- Skriv åpningen ut og les den høyt med tidtaker
- Si tema, panel og første spørsmål, ikke mer
- Gå til gjesten så snart rammen er satt
Oppfølgingsspørsmål som uteblir
Mange ordstyrere stiller spørsmålene i den rekkefølgen de står på arket, uavhengig av hva gjesten faktisk svarer. Resultatet er en rekke små intervjuer etter hverandre, ikke en samtale mellom flere personer. Gjesten sier noe interessant, og ordstyreren går videre til neste punkt.
Øv deg på å lytte etter det ene ordet eller den ene påstanden i svaret som fortjener et oppfølgingsspørsmål. Det kan være en forklaring som mangler, et eksempel som ikke ble gitt eller en uenighet med den andre gjesten som ligger rett under overflaten.
I paneløvelsene våre får deltakerne et kort manus med bevisst vage svar. Oppgaven er å finne tre steder der et enkelt hvorfor, hva mener du eller kan du gi et eksempel ville gjort samtalen bedre. Det er en øvelse som gir raske resultater.
Når avbrytelsen blir uhøflig, eller uteblir
Avbrytelser er et vanskelig håndverk. Noen ordstyrere tør ikke å avbryte i det hele tatt, og lar en gjest tale i fem minutter mens de andre sitter stille. Andre avbryter så ofte at ingen får fullført en tanke. Begge deler svekker samtalen, og begge kan øves bort.
En god avbrytelse er kort, vennlig og tydelig. Du anerkjenner det gjesten har sagt, og leder samtalen videre med en konkret overgang. Setninger som takk, det rekker vi tilbake til, la oss høre hva de andre mener om dette, fungerer godt fordi de ikke dømmer innholdet.
Øv også på kroppsspråket. Et lite håndtegn, et blikk mot den neste gjesten eller en liten framoverbøyning signaliserer overgang før du sier noe. I mange tilfeller er det nok til at gjesten selv avrunder.
- Anerkjenn først, led videre etterpå
- Bruk blikk og hånd før du bruker stemmen
- Hold avbrytelsen kortere enn setningen den avbryter
Ujevn fordeling av taletid
Rettferdighet i en panelsamtale handler ikke om å telle sekunder, men det handler om at ingen sitter igjen med følelsen av å ha blitt oversett. Den mest utadvendte gjesten tar lett mest plass, og ordstyreren følger ubevisst med fordi svarene er enkle å bygge videre på.
Et enkelt grep er å notere tidlig i opptaket hvem som har snakket mest og minst. Mange av våre kursdeltakere bruker et lite ark ved siden av manuset, med gjestenes navn og et streksystem. Det virker nesten for enkelt, men det avdekker skjevheter raskt.
Når du oppdager at en gjest har fått lite plass, still dem et åpent spørsmål som inviterer til et eget perspektiv, ikke bare en kommentar til det forrige svaret. Da føler gjesten seg sett, og panelet får en ny vinkel på temaet.
Manus som holdes for stramt
En ordstyrer som leser spørsmålene rett fra arket, mister kontakten med gjestene. Blikket peker ned, stemmen blir flat, og samtalen mister tempoet. Samtidig er det en like stor feil å gå uten forberedelse og håpe at det ordner seg underveis.
Løsningen er å skrive stikkord, ikke hele setninger. Ha første spørsmål ordrett, og resten som korte påminnelser om tema og rekkefølge. Da kan du løfte blikket, lytte og la oppfølgingsspørsmålene vokse ut av samtalen.
Ta med deg manuset inn i øvelsene våre og se hva som skjer når du kutter det ned til en halv side. De fleste deltakerne rapporterer at de blir roligere, fordi de ikke lenger er redde for å miste tråden i et ferdig skrevet spørsmål.
- Første spørsmål ordrett, resten som stikkord
- Hold blikket oppe mellom notatene
- Skriv overganger som korte setningsstarter
Slik øver du bort feilene
Ingen av disse feilene forsvinner av å lese om dem. De forsvinner av gjentakelse, helst med noen som gir deg ærlig tilbakemelding. I øvingsmodulen i ordstyring tar vi opptak av korte panelrunder og går gjennom dem sammen, med fokus på én feil om gangen.
Start med åpningen. Når den sitter, jobb med oppfølgingsspørsmål, deretter avbrytelser og til slutt fordeling av taletid. Å prøve å rette alt samtidig gir sjelden bedre resultater, fordi oppmerksomheten spres for tynt.
Ta opp deg selv, også hjemme. Se opptaket med lyden av og legg merke til kroppsspråket, og så med lyden på og legg merke til tempoet. Det er en enkel metode, og den virker.
Feilene i ordstyring er sjelden dramatiske. De handler om en åpning som blir for lang, et spørsmål som ikke følges opp eller en gjest som får for lite plass. Heldigvis er de også enkle å se når du først vet hva du skal se etter. Øv på én ting om gangen, ta opp deg selv og be om tilbakemelding fra noen som tør å være ærlige. Etter noen runder merker du at samtalen flyter lettere, og at gjestene faktisk slapper mer av.